Som de fleste lesekyndige sikkert kan se har jeg vel strengt tatt aldri kommet ordentlig i gang med denne skolebloggen, men her kommer det i det minste et spedt forsøk på å riste litt liv i den igjen.
Det finnes så umåtelig mange kule dialekter som jeg kunne tenkt meg å snakke, men dessverre har jeg, naturlig nok ettersom jeg kommer fra Ås, endt opp med en kjedelig tilnærmet bokmålstandard. Jeg synes at dialekten skal si litt om hvor man kommer fra, men på grunn av samfunnsutviklinga med jernbane osv. har mye av ungdommen langt opp i Tynset omtrent samme talemål som jeg som kommer fra rett utafor Oslo. Selv om jeg ikke er så glad i bruke ordet identitet så er det nettopp dette med identitet som er en av grunnene til at jeg synes dette med dialekter er så viktig. Det er artig å kunne høre eller gjette på hvor folk kommer fra når de snakker.
Nei da, jeg kommer godt overens med talemålet mitt, men dessverre sier det ikke så mye om hvem jeg er, og det tilhører i alle fall ikke en av de morsomme og positive dialektene som gjør at man blir i godt humør bare av å høre på dem.
|